Storslagne, episke eventyr

by Carina

Jeg vil reise verden rundt. Jeg vil oppleve nye ting. Jeg vil lære om andre kulturer, jeg vil lære andre språk. Mest av alt vil jeg drikke så mye forskjellig øl som bare mulig. Neida. Joda. Neida… Jeg har så lyst på eventyr. Det virker som at alle jeg snakker med har reist gjennom Afrika, kjørt tog gjennom India, hoppet horer i Thailand, eller at de i hvert fall har planer om det. Jeg vil også. Jeg vil også backpacke, reise rundt og se hvor veien fører meg. Ikke planlegge alt til den minste detalj. Ikke vente til det er for sent.

Jeg elsker å reise, dra på ferie, oppleve nye ting, nye steder (mest fordi jeg da slipper å jobbe…). Jeg har vært i mange land, og jeg har kanskje reist mer enn andre på min alder, men jeg kan ikke påstå at jeg har opplevd så mye spennende. Det er ikke akkurat storslagne, episke eventyr jeg har begitt meg ut på. Standard sydenturer og storbyferier. Som jeg elsker. For all del, jeg vil ha masse mer av slike turer. Men jeg vil også ut på storslagne, episke eventyr.

Her om dagen loket jeg litt rundt på nettet, uten mål og mening, da jeg kom over en side som handlet om frivillig arbeid i utlandet. Jeg har vært innom tanken tidligere, men bare veldig svevende. “Blæh, arbeid. Gratis.” Nå har tanken likevel kommet tilbake. Jeg trodde kanskje den skulle gi seg etter en god søvn og litt mat i magen, men da jeg våknet i morges var tanken der fortsatt. Jeg vil ut på eventyr. Jeg kan jo like så godt hjelpe noen mennesker i samme slengen!?

Jeg kunne tenke meg å jobbe på et barnehjem, kanskje i Afrika et sted. Eller med dyr; løver og tigre og sånt. Og klappe de og sånt. Tenk deg hvor spennende det kunne vært, å leve i Afrika i noen måneder, eller et år. Det er rart. Frivillig arbeid er aldri noe jeg virkelig har tenkt over at jeg kunne gjøre. Carina liksom. Late Carina. Frivillig arbeid har alltid vært forbeholdt fredsmeklerne, Røde Kors, Humanetisk Forbund og så videre. De litt rare menneskene som absoutt skal bry seg så inderlig. Og her kommer plutselig lille jeg og har lyst til å gjøre noe godt, selv om det er av egosistiske, eventyrsøkende grunner. Men det teller likevel for noe. Eller!!?

Jeg vil ut på storslagne, episke eventyr. Jeg er så eventyrsulten at du aner ikke. Jeg føler at jeg råtner bort her jeg sitter foran mac-en min i mange, mange, timer daglig. Så jeg har bestemt meg. Jeg skal ut på et fantastisk, storslagent, episk eventyr. Jeg må bare bo ett år i Dublin først……

Det nærmeste jeg har vært et eventyr må være da jeg sang karaoke på en bar i Berlin: