Selvsensur
by Carina
Et av de største problemene jeg har når jeg skriver er selvsensur. Uavhengig om det handler om et blogginnlegg, en artikkel, en historie eller bare en liten beskjed på Twitter så vurderer jeg alltid “riskfaktoren” ved det jeg skriver. Selvsensur handler om å holde seg selv tilbake, eventuelt ikke få sagt det en egentlig har lyst til å si. Men, det er som med alt annet i livet, du kan ikke gjøre alle fornøyde. Jeg har så lyst til å bli forfatter, men jeg er så redd for å fornærme noen. Med denne tankegangen kommer jeg ikke til å klare å skrive noe som er verdt å lese.
“Art is not about avoiding controversy or ensuring that everyone leaves feeling morally uplifted.”
Maureen Dowd
Det er som med bloggen. Jeg unngår generelt å skrive om ting som folk har sterke meninger om, nettopp fordi jeg ikke er sikker på om jeg hadde klart å stå for mine egne meninger om mennesker skulle finne det jeg skrev fornærmende. Jeg må prøve å slutte å sensurere meg selv når jeg skriver. Det er ikke rart jeg er så uinspirert når jeg ikke tør å skrive hva jeg egentlig tenker, hva jeg egentlig har lyst til å si. Jeg kan ikke forestille meg at Bret Easton Ellis hadde mye selvsensur da han skrev “American Psycho”. Eller Quentin Tarantino, da han lagde “Kill Bill”. Jeg kan ikke gå rundt og være redd for å støte noen, det er ikke sånn man oppnår noe.
Teksten fortsetter under videoen.
Poenget mitt (ja, hurra, endelig til poenget) er at skal jeg skrive, som journalist, forfatter eller blogger, så er det ikke noe poeng i å sensurere meg selv. Som Bret Easton Ellis sier i videoen over, prøver du å finne ut hva som er fornærmende før du i det hele tatt har begynt å skrive, kan du like gjerne jobbe med reklame i stedet. Som skribent er ikke jobben din å tenke over hva noen kommer til å tenke om det du skriver, jobben din er å underholde, berøre, hisse opp, skape diskusjon. Er vanskelig å sette i gang en diskusjon om en ikke har noen meninger… Så nå må jeg bare slutte å skrive om selvsensur, og faktisk ta mine egne råd!
Veldig godt skrevet. Et viktig tema. Jeg er sikker på at veldig mange tenker det samme… Jeg var sånn før, men klart å roe litt på selvsensuren :)
[Reply]
Ove Kristian Furelid Reply:
May 20th, 2011 at 9:41 am
Jeg for eksempel tenker meg som regel om før jeg poster et innlegg eller en kommentar på et nettsted. Istedet for å sende inn et svar skrevet i sinne eller oppgitthet så velger jeg heller å vente til jeg har roet meg ned. Ikke bare å drive med diskusjon på nettsteder. Det man skriver blir fulgt og sett av andre som også har meninger og dermed blir man sett på som det man skriver. Og hvis man underskriver med fullt navn så vet folk hvem man er.
Ta for eksempel innvandringsdebatten. Man er ente for eller imot. Men det går an å skrive slik at man gjerne kan være imot islam uten å høres ut som som en muslimhater som noen mennesker gjør.
[Reply]
Om jeg kjenner meg igjen!? Ja. Hele tiden. Men det er ikke alltid av frykt for å fornærme noen -av frykt for at noen skal bruke mine ord, tanker, følelser og meninger mot meg… Jeg er en liten pyse
[Reply]
Jeg er egentlig veldig motsatt. Hvis jeg har en mening som jeg vet at vil provosere noen, da deler jeg den med alt og alle. F.eks så har jeg noen ganske kontroversielle meninger om pedofili. Det gjør at jeg elsker å diskutere pedofili, noe som igjen har ført til at jeg har fått flere personer til å innse at pedofile ikke er djevelen i menneskeform.
Jeg anbefaler deg på det sterkeste til å slutte med selvsensur. Å stå for sine egne meninger er noe av det kuleste man kan gjøre.
[Reply]
Neko Reply:
May 20th, 2011 at 11:04 am
Haha! Er helt enig! Har selv gjort alt du sier her. Jeg er sånn selv, jeg bare sier det ut. Faen ta om folk blir provosert. Kan backfire iblant men er verdt det :)
[Reply]
Ja så sykt!!! Jeg er som deg, altfor forsiktig, må slutte med det!
[Reply]
Jeg kjenner meg veldig igjen. Men det er ikke så mye det at jeg er redd for å fornærme noen som gjør at jeg sensurerer meg selv. Det er heller det at jeg er redd for å være åpen om det som ligger nært hjertet. Å blottlegge hva jeg bryr meg om, at andre mennesker skal betrakte meg og mine tanker. Det er lettere å skrive om det som er helt ukontroversielt, samtidig har man jo lyst til å berøre, lyst til å tilføre verden bittelitt av et eller annet med det man skriver. Og derfor skal man prøve å være modig.
Jeg tror det kan være en idé å forsøke å ikke tenke på sensur mens du skriver. Skriv ferdig, sensurer det verste etterpå og ikke tenk så mye før du trykker publiser.
Ka kan egentlig skje?
[Reply]
Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg “sensurerer” meg selv i forhold til bloggen, for jeg vet at fremtidige arbeidstagere kan titte på den i fremtiden. Men som skribent syntes jeg absolutt du burde bare skrive det du ønsker! Det er ALLTID noen som er imot noe, så man kan ikke tilfredstille alle. Det er jo flolk som hater Harry Potter, men tenk på alle de som elsker den.
:D Stå på!
[Reply]
Jeg kjenner meg igjen ja, det er ikke så lett det der! Men stå på med dine egne meninger, det er det som er gøy å lese ;)
[Reply]
Kjenner meg veldig igjen! Bevistgjørende bra innlegg! Skal jobbe med dette. Ikke mer selvsensur!
[Reply]
Jeg er egentlig litt for dårlig på å sensurere meg selv, og jeg føler at altfor mye av det jeg har skrevet på bloggen kan komme tilbake og bite meg i rumpa senere..
Men når det kommer til artikler føler jeg at man må tørre å provosere litt, hvis ikke blir det ikke i overkant spennende å lese :)
[Reply]
Hei Carina, Magne fra VG Nett her. Jeg har lagt innlegget ditt som anbefaling på Lesernes VG nå. Det kan være jeg poster det på Facebook-siden også: http://www.facebook.com/lesernesvg
[Reply]
Carina Reply:
May 19th, 2011 at 1:18 pm
Så gøy, tusen takk for det :)
[Reply]
Selvsensur er noe alle burde tenke på, spesielt meg. Ytringsfrihet eksisterer ikke i praksis i Norge, selv om de skryter så fint av det. Folk blir banket opp og mobbet, på høgskoler og på gata, av å være litt anderledes og ha noen andre meninger.
[Reply]
Godt skrevet, C! For meg er det ikke redselen for å fornærme noen som er problemet, heller at jeg er så konfliktsky. Derfor orker jeg ikke skrive om “viktige” ting på bloggen min, fordi jeg er skikkelig dårlig på å takle kritikk.
Og; Brett Easton Ellis = <3
[Reply]
Vil ikke hører for sexist ut, men jeg tror dette er noe som i større grad gjelder jenter enn gutter og er en mulig faktor for hvorfor kariere veiene ser anderledes ut for jenter og gutter. Nå hvordan er det for mangel på selvsensur?
En god grunn til å ikke selvsensurere er at om du følger sensur tenkningen vil du ikke komme opp med original tenkning. Du vil som resten av flokken slik som vannet følge minste motstandsvei og ikke utforske annet enn der resten har vært og skal til. Er man interessert i hva som er sant og holder dette for det høyeste gode, må man gå steilt imot de plassene sannhet og integritett kolliderer med opinion. Noen selvsensurerer med reiligion andre som i Norge med politisk korrekthet.
Jeg selvsensurerer meg alldri, jeg gir en blanke fean i om noen blir fornærmet, _husk_ dette: Man fornærmer ikke noen, men noen tar fornærmelse. Hva som fornærmer noen forærmer ikke andre, det er ikke gitt, men tatt. Videre vist person x ikke er en hykler og har lyst til å si at Z er sant, må han også tillate at y sier Z er usant om ikke er meningsutvekslingen asymetrisk.
En morsom og god versjon kan ses her: http://www.youtube.com/watch?v=cycXuYzmzNg
Vist du vil lese mer inngående om dette for å føle at du har mer tyngde anbefaler jeg filosofen Jon Stuarts Mills “On liberty”. Meget velskrevet og kort, beste boken jeg har lest. Muligens vil du også like “A letter to a young contrarien” av Cristopher Hitchens, en bok jeg snart skal lese.
Som en som hele tiden sier rett ut hva jeg mener, forventer jeg det samme av andre. Husk forøvrig at det kommer en pris for å beholde integriteten din. Noen vil misslike deg sterkt og mulig mange, men til gjengjeld vil du motta mye tillit fordi folk vet du ikke har skjulte agendaer og er ærlig. Personlig egenskaper spiller en del inn her. Er du en svært sosial person og trenger mye sosial omgang vil dette gjøre det vanskeligere.
[Reply]
Carina Reply:
May 20th, 2011 at 1:00 am
Takk for kjempeinteressant kommentar. Jeg er så absolutt enig i det du sier, spesielt det om original tenking. Likte videoen veldig godt. Har lagret linken slik at jeg kan gå tilbake å se på den når jeg føler meg spesielt “sensurerende”. Skal ta en titt på bøkene du nevner, absolutt!
[Reply]
Quentin Tarantino hater HVITE MENN,(selv om han er d selv),og burde bli drept….
[Reply]
Carina Reply:
May 19th, 2011 at 5:54 pm
Det var jo veldig ekstremt? Hvorfor mener du han hater hvite menn?
[Reply]
Ja! Jeg kjenner meg veldig igjen her…. Derfor er det deilig å ha en twitter som ikke alle vet om (selvom jeg har bilde og det bare er å søke på navnet mitt). Føler at jeg ikke tør å skrive alt jeg vil, med tanke på hvem som leser det….
[Reply]
Jeg har en enkel regel når jeg skriver, om det er på facebook, i bloggen eller andre offentlige steder. Jeg skal tåle at det jeg skriver står på forsiden av VG, og det skal familien min og ikke minst sønnen min også.
Så lenge ting jeg skriver er ting jeg kan stå for når guttungen leser det, eller er stor nok til å diskutere det så er det greit.
Mine sterke meninger og mine innerste tanker er det som gjør meg til meg, og jeg har sett at de tankene jeg har er det også andre som har, men som de ikke tør å innrømme.
Jeg har vært alt for redd for hva andre mener om meg, til å være meg. Men alle kan ikke like alle, og hvis man bare respekterer at man er forskjellige og har forskjellige meninger så bør man tørre å være seg selv.
[Reply]
Jeg kjenner meg svært godt igjen! Jeg er også til tider redd for at jeg ikke greier å forsvare argumentene og meningene mine… Men jeg mener også at litt selvsensur er på sin plass – det er viktig å tenke over hva man skriver…
[Reply]
Hei!
Jeg selvsensurerer meg selv i tankene HELE tiden, med ALT jeg skriver på nettet. Er litt plagsomt også. Noen ganger må jeg slette ting jeg har postet fordi jeg føler det ikke bør være der.
[Reply]
I understand your point. And it is truly a pity that so many people censor themselves.
I somehow dont have that problem however.
I guess to many hours on anonymous message boards teach you to say exactly what you feel like.
[Reply]
ay, C, man skal ikke holde igjen. det blir aldri bedre enn når man er ærlig og åpen og .. “utleverende”. det betyr imidlertid ikke at man trenger være “pinlig privat” eller “avslørende”….
da jeg selv hadde en tekstblogg på VGB med en bråte lesere så passet jeg alltid på å “kamuflere” sannheten. jeg brukte falske navn på de jeg skrev om, jeg kunne forandre settingen fra feks Bergen til en annen by eller omvendt, jeg kunne forandre på hårfarger og studier osv for å unngå at de involverte kunne gjenkjennes. men jeg sensurerte aldri meg selv eller historiene jeg fortalte.
det funket for meg, og jeg tror det er sånn det må være for de fleste som skriver uansett hvilket format – selv om Knausgård kanskje ikke er enig :D
Hepp!
[Reply]
Helt enig, selvsensur er et generelt (stort) problem.
Ord som respekt, rasist og antisemitt, er ord som for ofte blir slengt ut i mangel av bedre argumenter, og som igjen resulterer i økt selvsensur -Tre ord med viktig innhold riktig nok, men oftest malplassert.
Toleranse derimot, er mangelvare i samfunnet. Mindre selvsensur og større toleranse er veien å gå:-)
[Reply]
Ja, dette er veldig sant og kjent. Jeg tar meg selv i å gjøre det. Jeg føler jeg er flinkere til å bare skrive “rett fra levra” når jeg føler meg selvsikker og sterk. Fordi da tørr jeg å lese andres eventuelle kritiske kommentarer. Og som regel kommer det jo noen som har samme meninger som en selv også :) Vi holder altfor mye ved sosial tilfredstillelse av andre. Det er igrunn ikke bra. Men vi trenger det til tider :)
[Reply]
Flott skrevet Carina, du har jo gang på gang bevisst at du er helt rå på skriving, så om du bare lar deg selv skrive alt du tenker så tror jeg vi har mye flott i vente!
[Reply]
Gleder meg til å se den usensurerte Carina!
[Reply]
[...] skriver om selvsensur i [...]
Jeg er vel egentlig litt motsatt, jeg…
[Reply]
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, det er ofte jeg lar vær å skrive noe fordi jeg ikke ønsker å ha en debatt med folk om det. Eller fordi jeg ikke føler jeg klarer å utrykke meningene mine ordentlig, og er redd for at folk skal missforstå. Så det blir mye lett stoff på meg.
Jeg synes det er utrolig bra at du tar opp temaet og at du vil bli mer bevist på det når du skriver. Jeg gleder meg til å lese :)
[Reply]
Huff, selvsensur er noe jeg burde ha hatt noen ganger. Har måttet kjempe mot sinna lesere mange ganger når jeg skriver om samfunnsrelaterte ting. Men selv om det er en utfordring å håndtere sånne mennesker, lærer man mye også om både seg selv og andres evne til å drøfte rasjonelt.
[Reply]
sv: tusen takk :-) Håper han kommer snart, for nå er jeg lei! hehe
[Reply]
Jeg tror selvsensur er en ting veldig mange bloggere glemmer. Jeg ser ofte innlegg, bilder og kommentarer som absolutt burde vært revurdert av eieren.
[Reply]
Gud så fine farger det var i bildet!
Mvh. litt for flink på selvsensur
[Reply]