Pirkepennen #1: Én setning, 13,955 ord
by Carina
Da var det endelig på tide med det første innlegget i den nye spalten med skriveråd og tips. Jeg har, med hjelp fra Ulrikke, bestemt meg for å kalle spalten for Pirkepennen. Dette av ingen annen grunn enn at jeg er kjent for å pirke utrolig mye.
I Pirkepennen kommer jeg til å skrive om ulike råd, tips og regler som kan være greie å ha i bakhodet om du liker å skrive og har lyst til å forbedre deg. Jeg er ingen ekspert (langt ifra), men jeg er utdannet journalist, så en skulle jo tro (og håpe) at jeg har noe vettugt å komme med. Det første jeg skal ta for meg er skriveregel nummer én av Finn-Erik Vinje’s Språkvettregler. En gang i blant kommer jeg til å ta de for meg, én for én, og første punkt på lista?
Språkvettregel nr. 1: Det er ingen skam å sette punktum.
En leservennlig periode har sjelden mer enn 20-25 ord.
Det sier seg vel selv hva dette betyr. Blir en setning for lang kan det være vanskelig for leseren å følge med, og få med seg alt som er blitt sagt. Dette er noe veldig mange ikke tenker over når de skriver, inkludert meg selv. Derfor er dette en av grunnene til at jeg alltid leser igjennom tekstene mine før de publiseres. Oftere enn sjeldent må jeg skrive om setninger som er blitt for lange. Blir teksten tung, og leservennligheten mindre vennlig, gidder antakelig ikke leseren å lese. Tenk at leseren er lat, og antageligvis ikke gidder å lese en setning flere ganger for å få med seg alt som er blitt sagt.
Vi kan jo spørre oss selv hva som egentlig er forskjellen på komma og punktum. De betyr jo begge det samme, at vi kan ta oss en pause i lesingen. Jeg vil påstå at forskjellen er lengden på pausen. Kommaet er bare et lite avbrekk, den deler opp setningen slik at vi skal forstå betydningen bedre. Du har kanskje hørt om setningen “vent ikke heng ham”. Denne kan jo bety to vidt forskjellige ting. DERFOR er det viktig med komma. Men, nå gikk jeg helt vekk fra poenget her. Punktum snakker vi om nå.
Et tips: Se alltid godt igjennom teksten din, minst to ganger. Antageligvis kan du bytte ut over halvparten av kommaene med punktum. Noen steder vil det kanskje føles unaturlig, og da trenger du ikke gjøre det, men der det går, gjør det. Jeg lover deg, dette vil slå positivt ut, spesielt på leservennligheten. Leserne vil takke deg!
Det finnes også mange forfattere og skribenter som driter i denne “regelen”. Skriving handler tross alt om å skape sin egen stil, ikke gjøre som alle andre, bryte normer og regler. Likevel er det noen som kanskje overdriver litt. Ifølge Wikipedia finnes det en setning i boken The Rotters Club, skrevet av Jonathan Coe, med hele 13,955 ord. 13,955 ORD. 13,955 ord i én eneste setning. Jeg tror ikke han forfatteren har tatt en titt på Språkvettreglene før, for å si det sånn…
Eller hva tror du?
Godt å ta med seg dette! Takk! :)
[Reply]
Dette er en regel flere av oss burde ha i bakhodet når vi skriver. Men ingen regel uten unntak, som du også nevner i innleget. Det kommer veldig an på hvilken skrivestil du foretrekker, og ikke minst i hvilken sammenheng teksten skal stå. I en novelle eller liknende tekster, kan man bruke et mer særegent språk, enn man for eksempel kan gjøre i en avisartikkel eller faktatekst.
Så lenge forfatteren behersker språket relativt godt, kan punktum- og kommaregler overses uten problemer. Selv er jeg veldig glad i oppstykkede tekster, korte setninger og mange, lange pustepauser. Som dette. Med mange punktum.
Men alt med måte. Og alt til sin tid.
[Reply]
Woooord!
[Reply]
Godt skrevet :) Jeg har også problemer med å skrive korte setninger :P Er blitt glad i de lange, men prøver så godt jeg kan :P Komma har jeg alltid hatt problemer med. Og jeg skal bli lærer? Haha :P Kunne de ikke hatt en skikkelig regel for denne tegnsettingen?
[Reply]
Digger denne spalten. Jeg spør av og til mamma og hva hun mener om ting jeg skriver. Alltid det samme svaret. Du må jobbe med språket. Derfor kommer jeg hit. Har nok en del punktum issues på samvitigheten. Fortsett med dette, så jeg kan gjøre mamma fornøyd.
[Reply]
Carina Reply:
July 7th, 2010 at 3:56 pm
Guro: Du har selvfølgelig rett i at ingen regel er uten unntak. Nå skriver jeg veldig sjeldent noveller, så er litt usikker på hvordan “reglene” er der. Men jeg er helt enig, da står man mye friere til å “utforske” sin egen skrivemåte, og være litt mer særegen!
Hakkespett: Haha, godt å høre du kommer hit til meg da :D
Janne-Kristin: Takk :) Ja, det er dumt at det ikke finnes en spesifikk regel. Det nærmeste vi kommer er vel å ikke sette det for mye :P Men om det er noen trøst synes jeg du skriver veldig bra, så du blir nok en flott lærer ;)
Morten: Du er glad i semikolon du :P Veit at den ikke bør glemmes, men synes det er utrolig vanskelig å forklare hvordan den skal brukes. Irriterer meg når folk bruker det feil, men klarer ikke fortelle hvordan de skal bruke det heller :P
[Reply]
Ikke glem semikolon; den er grei å ha den og. ;)
http://theoatmeal.com/comics/semicolon
[Reply]
Carina Reply:
July 7th, 2010 at 3:59 pm
Morten: Du er glad i semikolon du, Morten :P
[Reply]
Gode tips her. Takk :) Jeg skal helt klart ha dette i bakhode selv ;D
[Reply]
jeg er fullstendig enig med deg, men jeg må selv innrømme at jeg har litt problemer på det området. når jeg snakker, snakker jeg veldig veldig fort med lange setninger, og når jeg skriver til f.eks en blogg blir det litt likt mitt muntlige språk. om jeg prøver å skrive ordentlig går det bedre, men ja, jeg er ikke helt god på det der. ;)
[Reply]
Utrolig moro og nyttig å lese :)
[Reply]
han må være sprø.
om jeg hadde skrevet ei bok, ville den sikkert ikke inneholdt mer enn den setninga hans xD
kult navn på spalten, du! passer jo :D
du burde nesten vært læreren vår; de færresten i klassen setter punktum :s
xxx
[Reply]
flott spalte! du kan godt få ta over for norsk læraren min. ho brukar tida si på å kalle oss dumme og udugelege og at ho er forbanna over at ho fekk oss. uff. hehe :)
[Reply]
Carina Reply:
July 7th, 2010 at 10:52 pm
Kristina: Uffda, jeg kjenner meg igjen. Jeg også hadde en lærer som klagde utrolig mye over oss :/ Da burde man ikke bli lærer for å si det sånn!
[Reply]
Jeg måtte bare dele denne på face. <3
[Reply]
Carina Reply:
July 7th, 2010 at 10:52 pm
Marielle: Tusen takk :D :D :D
[Reply]
Yo homie! Herregud, bloggen din blir bare bedre og bedre. Ikke rart den blir stor ;)
Pirkepennen. Genialt ord! Fant forresten en feil i teksten din da.. haha… et par ord som mangla, ikke langt fra begynnelsen.
[Reply]
Carina Reply:
July 7th, 2010 at 11:28 pm
Speilvendt: TAKK!!!! Herregud, jeg fant de. KRISE. Godt jeg har slike observante lesere!!!!
[Reply]
For det første: Hvorfor er det sånn at alle mine yndlingsbloggere kjenner hverandre? Du, Ulrikke, Ida og Sofsen nevner liksom hverandre støtt og stadig. Rart (og kult)!
Så til poenget: Jeg sliter selv med for lange setninger, mest fordi jeg har forelsket meg i den tenkestreken – jeg bruker den hele tiden! Gjerne da sammen med komma, så setningene blir lange. Men jeg prøver så godt jeg kan å forbedre meg.
I en av yndlingsbøkene mine, Sangen om den røde rubin, fant jeg en setning som gikk over to og en halv side. Men det er noe av sjarmen med den boka, det er mange lange setninger og paranteser og komma og alt som hører med.
Hva syns du forresten om det å begynne en setning med “men”? Vi lærte jo på barneskolen at det er fy-fy, men det faller meg veldig naturlig. Noen tips på hva man eventuelt kan erstatte det med?
[Reply]
Carina Reply:
July 8th, 2010 at 7:47 am
Ida: Haha, si det :P Av de har jeg bare møtt Ulrikke da, men skal møte Speilvendt snaart, og jeg og Sofsen kommer bare fra samme sted :P Men det er en liten verden. Men takk for at du kalte meg yndlingsblogger :D
Når det kommer til bruken av “men” så kan jeg ikke hjelpe deg. Jeg er ufattelig glad i det ordet selv, og bruker det nok litt for mye :P
[Reply]
Helt enig. Prøver å være flink til å tenke over setningene mine også, og unngå lange og tunge setninger. Tror jeg har blitt bedre etter dette skoleåret, da jeg har skrevet mange oppgaver i år. :)
[Reply]
Kom tilfeldigvis over bloggen din idag, etter å ha lest en kommentar hos Tones Tankesprell.. Likte loggen din veldig også, og ideen bak pirkepinnen falt godt i smak hos meg :)
Selv “jobber” jeg, på hobbybasis, som redaktør i et kommende nettmagasin. Som sagt, dette er noe jeg gjør som hobby, i tillegg til at jeg studerer salg og service som nettstuden.
Kommer til legge deg til på bloglovin’ og følge godt med, både på den ordinære bloggingen din, men også på pirkepinnen som du nå har satt igang. Av det kan jeg selv lære noe, og kanskej forbedre meg som redaktør, selv om det er hobby på fritid :)
[Reply]
Carina Reply:
July 8th, 2010 at 1:51 pm
Chrissie: Tusen takk :D Kjempehyggelig å høre! Jeg tok en titt innom bloggen din også, og så fort jeg kommer meg hjem fra jobb skal jeg lese igjennom noen av innleggene dine som jeg syntes så veldig interessante ut :) Hvilket nettmagasin er det du er redaktør for, forresten?
[Reply]
SV: Du bør helt klart lese Gunnar Staalesens bøker om Varg Veum. Det er god krim :)
[Reply]
Sv: Håper mange leser det jeg også, for synes det er mange som trenger å vite slikt.
- Nettsiden er ikke lansert enda, så kan ikke si så altfor mye enda, men du skal nok få vite det når lanseringer er :)
[Reply]
Gode tips! Liker at noen tar tak i ting folk ikke gidder å bry seg om før noen presser det opp i ansiktet på dem. Dette er en sånn ting man ikke tenker over, men som er utrolig nyttig å kunne! Gleder meg til neste pirkete innlegg :-)
[Reply]
Carina Reply:
July 9th, 2010 at 11:23 pm
Tyra: Tusen takk :D Er så fint å høre at folk faktisk gidder å lese innlegg som dette :)
[Reply]
Åååh, for en fantastisk kategori. Pirkepennen. Jeg er så nazi på rettskriving, at det noen ganger er smertefullt ;) Lenge leve!
[Reply]