To venner av meg fra videregående, Morten og Simon, har startet et lite filmselskap kalt GetYourOwnDamnCoffee, og deres første kortfilm er endelig lagt ut. Den er fantastisk bra laget (no surprise there), og jeg tenkte derfor jeg skulle pimpe gutta litt, og vise dere filmen. Morten er han dere ser på stillbildet, og Simon er han dere hører synge i bakgrunnen. Se og bli mektig imponert:

Om dere er imponerte kan dere like gruppen deres på Facebook her, og stemme frem filmen på Noroff sine sider her (så de kan vinne fete premier og så videre). Koster dere ikke mer enn ti sekunder, og jeg vet de hadde satt pris på det. Ble dere ikke imponerte, vel, da kan dere bare ha det så bra. Jævelunger ;)

Hver søndag fremover kommer jeg til å anbefale en blogg jeg synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Det er mange, så det blir mange bloggsøndager fremover. Håper dere tar dere tiden til å titte innom de, for det er gode blogger skrevet av gode folk.

Hakkespett er en sarkastisk middelaldrende familiemann i tredveårene, som skriver om alt fra norske veier til Supermanns undertøy. Det er ikke ett emne Hakkespett ikke kan skrive om. Trenger du en god latter er Hakkespetts tekster perfekte. Om ikke selve innlegget gjør noe for deg, er det alltids morsomt å gå inn i kommentarene og se om det er noen som ikke har forstått sarkasmen hans.

Hakkespett skriver om ting han bryr seg om, og andre dagligdagse hverdagsspørsmål de fleste av oss kanskje har stilt oss selv, men aldri turt å stille noen andre. Er det normalt for menn å sitte på do når de tisser? Vel, Hakkespett påstår at han gjør det, og han er ikke redd for å innrømme det (noe jeg synes er rart).

St. Paddy’s Day i Irland var fantastisk, men jeg kommer til å skrive et innlegg om det senere, når jeg har fått bildene jeg tok (engangskamera ftw). Det er noe litt annet jeg skal fortelle om nå, fra St. Paddy’s Day, som skjedde da jeg tok taxi hjem.

Vi var på et nachpiel og klokken nærmet seg fem. Folk var fulle og vi var slitne, så vi bestemte oss for å finne en taxi og dra hjem. Det var kaldt, folketomt, og ikke mange taxier i nærheten, men en taxi som slapp av en kunde på andre siden av gaten plukket oss opp. Vi hadde ikke så mye penger, men spurte pent om han kunne kjøre oss så langt som mulig for det lille vi hadde. Det var ikke noe problem, sa han, og spurte om adressen dit vi skulle og sa at han skulle kjøre oss helt frem. Forståelig nok ble vi ekstremt takknemlige for dette.

Taxisjåføren var veldig hyggelig, som mange av de er i dette landet, og var veldig pratsom. Han snakket om prosjekter han hadde ved siden av jobben, prosjekter om å hjelpe barn, gi de bedre mat på skolene, bedre utdanning og så videre (jeg husker få detaljer av denne samtalen). Vi snakket gjennom hele turen, og det tok ikke lang tid før vi plutselig sto ved siden av huset vi skulle til.

Før vi gikk ut av taxien snakket vi litt mer, og han ga oss businesskortet sitt. Vi sa tusen takk for det, og jeg tok frem pengene mine for å gi de til han. Det var da han sa at han ikke ville at vi skulle betale. Han likte oss godt, og var egentlig ferdig på jobb da han plukket oss opp. Dermed var han ikke på jobb lenger, og ville ikke ta imot pengene våre. Denne fremmede mannen kjørte oss hjem, og ville ikke ha betalt for det. Men, han hadde én betingelse:

I only have one condition. That you pass it on. Just pass it on.

Det eneste han ville fra oss var at vi skulle love å være snille med noen andre, som han var med oss. Pass it on. Slike ting skjer ikke i virkeligheten. Det skjer på film, det skjer på TV, det skjer i sanger, men ikke i virkeligheten. Det var ikke det at han kjørte oss hjem som gjorde det så bra, det var det at denne mannen, som ikke kjente oss i det hele tatt, var så snill med oss når han absolutt ikke hadde trengt det. Han gjorde det bare for å være snill, uten å forvente noe tilbake. Hele situasjonen var bare bisarr og det var så vidt vi klarte å stotre frem noen tusen takk og du er herlig før vi lukket dørene på taxien og gikk inn.

En fremmeds ubetingede snillhet en kald vårnatt i mars gjorde noe med meg. Heretter skal jeg holde øynene åpne etter muligheter til å være like snill med noen andre som han var med oss. Jeg har egentlig aldri tenkt over det, men den minste lille ting kan faktisk bety hele verden for noen.

Jeg har besøk fra Norge, oppgaver hengende over meg og planer om å feire St. Paddy’s Day fra onsdag kveld til fredag morgen (skal skrive et innlegg om hvordan det er å feire St. Paddy’s Day i Dublin, foreslått av Tone, men jeg må oppleve dagen først). Sier seg selv at bloggen blir litt nedprioritert, men designet har jeg jo som vanlig alltid tid til å forandre på. Så før jeg får blogget skikkelig til helgen igjen, så kan dere jo fortelle meg hva dere synes om det nye designet? (Skryt ikke nødvendig, men veldig verdsatt.) ♥

Trykk på bildet for å komme til originalkilden.

I never looked at you and felt butterflies in my stomach. I never looked at you and imagined me and you together. I just didn’t think of you that way. We were friends. Not even good friends. Just… friends. You were strange, but nice. I was quiet, but loud. We were the weirdest combination, but still something happened between us one random night. We said we would be liberal about it, not let anything change, act like normal, but that something happened once more. And once more again. Unexpectedly we started liking each other as something more.

It ended as quickly as it started. It was in the cards that it would never work out. We were too different, we didn’t want the same things. Still, we held on to what little spark we had, although it was slowly fading away. It was sad when it ended, but it was for the best. We never would have lasted. It wouldn’t be good. We would never be good. Still, sometimes I think back, and wonder what could have been, and I hope that you found whatever it was you were looking for.

Jobber med designet, men det går tregt fremover. Blir vel bra til slutt, la oss håpe det er verdt det!

Det har vært en veldig rolig helg, for en gangs skyld. I stedet for å dra ut og bruke alt for mye penger på alkohol og nattmat har jeg holdt meg hjemme sammen med venner og sett på film, spist taco og drukket cola. Det har virkelig vært alt for lenge siden sist jeg hadde en rolig helg, jeg kjenner det på kroppen. Jeg har vært mer trøtt og sliten denne helgen enn på lenge, og jeg har egentlig ikke gjort noe som helst. Sier vel sitt at jeg blir mer sliten av å ikke drikke, enn å gjøre det. Vel, etter St. Paddy’s Day på torsdag, så skal jeg ta det ganske med ro fremover. Ikke har jeg pengene til å holde på som jeg har gjort, og jeg har tross alt en helse å ta hensyn til…

Håper dere alle har hatt en god helg?! ♥

//Nå kan dere lese et bloggportrett av meg på Kari sin blogg. Trykk her :)

En gjeng med flotte kvinner. Og så meg da, til høyre.

Alle snakker om at det er den internasjonale kvinnedagen i dag. Fint og bra det, men hvorfor er det ingen som nevner at det også er den internasjonale PANNEKAKEDAGEN? Jeg vet ikke med deg, men jeg synes det er mye mer spennende, interessant og herlig!

Kvinner og pannekaker er egentlig ganske like på flere områder:
- Både kvinner og pannekaker er søte, og smaker ekstra godt med litt sukker på.
- Begge blir sure om de kommer borti gammel melk.
- Formen kan variere, fra tynn til tykk, lang og kort, og noen ganger litt klumpete.
- Noen orker bare én, mens andre sluker ned tre eller fire om gangen.

Jeg vil gratulere alle kvinner og pannekaker i dag. Dette er deres dag og den bør feires for det er verdt. Selv skal jeg feire med te, pannekaker og en god film eller to.

Hvordan feirer dere kvinne- og/eller pannekakedagen?

Jeg vil ikke hjem til Norge. I mai, når skolen er ferdig, så vil jeg ikke reise tilbake til Norge. Ikke for godt i hvert fall. Derfor skal jeg søke på jobber i april, jobber her i Dublin. Jeg vet akkurat hvor jeg skal søke, og jeg vet at de ser etter nordmenn og svensker og dansker og så videre. Da burde jeg jo egentlig ha en god sjanse. Jeg er jo egentlig en ganske søt nordmann?! Egentlig…

Jeg vil selvfølgelig hjem en liten tur eller flere i løpet av sommeren, men annet enn det så har jeg egentlig ingen interesse i å flytte tilbake. Jeg trives her i Dublin. Samtidig så er det ikke Dublin som er grunnen til at jeg ikke vil flytte hjem. Får jeg ikke jobb i Dublin, så søker jeg jobb andre steder. Bare… ikke Norge.

Når jeg får jobb (må jo tenke positivt) skal jeg reise masse. Jobbe, spare, og reise. Det er i hvert fall planen. Etter leie, mat, andre utgifter og studielån så er det kanskje ikke så mye penger igjen å spare. I så fall får jeg bare reise litt og litt av gangen. Det går jo fint an det også!

[[ Maiken og meg. ]]

Det har blitt mange turer ut på byen i det siste, til tross sykdom og vond hals. Det slår tilbake nå selvfølgelig, og jeg sitter her relativt frisk, men uten stemme. Bare denne uken alene har jeg vært på to konserter, begge gratis, fordi andre mennesker som plutselig ikke kan gir meg billettene sine. Jeg takker jo aldri nei til en gratis billett, så på mandag var jeg på Plan B-konsert, og i går så jeg Surfer Blood. Hørt om noen av de? Selv er jeg ikke noen stor fan av noen av de (fordi jeg ikke hadde hørt om noen av de for to uker siden), men konserter er som regel suksess, og jeg koste meg og klappet med på takten og følte meg akkurat som mamma når hun står og klapper med til Grand Prix vært år.

[[ Meg, Paul og Marte. ]]

[[ Bare meg, med Axel i bakgrunnen. ]]

[[ Marte og meg, ikke helt bildeklare. ]]

Jeg hører det er litt snø og kaldt hjemme i Norge? Vel, her i Dublin er det sol og blå himmel, tørr asfalt og grønt gress. Jeg nyter det så godt jeg kan inne fra skolebiblioteket…

PS: Jeg har laget en egen side med lenker til bloggene jeg leser. Glemte det helt bort da jeg installerte det nye designet. Men, nå er den altså oppe (selv om oppsettet er midlertidig). Du får gå inn og ta en titt, og si ifra om du mener jeg har glemt å nevne deg. Du vet, sånn i farta er det så lett å glemme gjerne det mest åpenlyse!

PPS: Mange nye følgere :D Hurra! Hvem er dere?