Don’t walk away in silence
by Carina
Det er søndag. Klokken er halv ti når jeg våkner. Egentlig er jeg våken, men jeg orker ikke stå opp. Det er for vanskelig. Jeg sovner på ny, og når jeg våkner igjen er den halv ett i stedet. Jeg tenker at nå burde jeg stå opp, men jeg gjør det ikke. Jeg setter på en episode av Criminal Minds, og så en til. Når klokken nærmer seg to går jeg ned og lager meg frokost. Tar med meg mac-en, og ser en episode til. Når frokosten er spist, går jeg opp og legger meg i senga igjen. Klokken fem drar jeg på meg joggebuksa, og møter en venninne i parken for å gå tur. Når jeg kommer hjem igjen halvannen time senere legger jeg meg til på sofaen og ser enda noen flere episoder av Criminal Minds. Jeg tenker at jeg egentlig burde gjøre noe skolearbeid, eller i hvert fall skrive et nytt blogginlegg, men jeg orker ikke, gidder ikke. Hverdagene går i ett om dagen. Helgene også. Jeg er ikke deprimert, men ikke er jeg overglad heller. Som regel pleier det å være en av delene. Nå eksisterer jeg bare, og det er egentlig helt greit.
Når man har for mye hengende over seg, føles det bedre å gjøre ingenting… Selv om det er litt kjedelig å “kaste bort” en hel dag på ingenting, så er det egentlig litt godt også :)
Hurra til dager man bare sover og ser på TV-serier xD
[Reply]
Jeg er ofte midt i mellom, jeg. Fine Dublin! Kommer flere bilder hos meg etter hvert også. Rakk ikke utenom så mye som jeg liker, så ble mest bare turiststrøk. Koselig lell!
[Reply]
Veldig fint beskrivelse av hverdagen, slik er det her også! Virkelig. Men i går var jeg oppe tidlig, eller jeg sovna halv 4 og var oppe 7 igjen. Møtte pappa som var på Hurtigruta og spise frokost med han. Så gikk jeg den lille halvtimen hjem fra kaia. Sola skinte og barna var ute å lekte i parken ved siden av blokka vår. Det er vår. Så gikk jeg inn å halv sov gjennom noen tv norge proogram..
[Reply]
Aaah, hatt en deel sånne dager i år jeg også. Når man først har tatt seg en sånn dag, så er det liksom så mye vanskeligere å være produktiv. Fine bilder da i alle fall;)
[Reply]
Utrolig flotte bilder. Jeg kjenner igjen følelsen. Det er i alle fall bra at du synes det går greit i den tilstanden mellom overglad og deprimert. Det er i alle fall bedre enn deprimert, om ikke annet.
[Reply]
Flotte bilder!
[Reply]
Sånne perioder er fryktelig slitsomme syns jeg. Føler litt at jeg er i en sånn nå (kanskje ikke så ekstrem) etter å ha vært langt oppe nå i flere uker. Jeg visste det kom!
Håper iallefall du kommer deg ut av det så fort som mulig, ekke moro å være der!
[Reply]
Kjenner meg igjen ja. Fort at søndager blir sånn. Alt er så tiltak.
[Reply]
åh, kjenne meg SÅ igjen, fantastisk skrevet, som alltid!
[Reply]
Kjenner meg godt igjen. Godt skrevet, og flotte bilder =)
[Reply]
Flotte bilder <3
[Reply]
Det er faktisk helt lov å ha sånne dager, jeg hadde en maken en i helgen selv ;) Det kommer seg nok nå når vi har våren i møte :)
[Reply]
Kjenner til den følelsen ja, du beskrev nettopp gårsdagen min, og mest trolig dagen i dag og
[Reply]
Kjenner meg igjen så altfor godt. Plutselig er det så mye å gjøre at en ikke orker å gjøre noe. Du har i hvert fall tatt mange, fine bilder :)
[Reply]
jeg kjenner meg så sykt igjen…! Snart påske, da! Stå på <3
[Reply]
Åååh, jeg har det akkurat slik for tiden. jeg gjør ingenting, jeg bare eksisterer, er sliten, ser alt for mye film og tenker på at jeg vil har inspirasjon, motivasjon og energi. Men i dag så kom det noen tanker sigende og jeg begynnte å kladde på et blogginlegg. Og nå skal jeg i stallen. Så nå hopper jeg ut av eksistens dvalen min. Halleluja. :-) Håper du gjør det samme, er deilig men samtidig ganske kjipt med slike perioder syntes jeg. Det ble en lang kommentar, men det er vel bare koselig? Og en ting til, det var noen utrolig fine bilder. :-)
[Reply]