Hvem vet hvor vi ender opp, liksom?
by Carina
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg levde et litt mer spennende liv, men så kommer jeg på at jeg bor i Dublin. Jeg går et spennende studie og jeg drikker alt for mye alkohol, som seg hør og bør når en bor i Irland og studerer for å bli journalist. Jeg har alltid vært lat av meg, ikke bare når det kommer til rydding og husmorarbeid og lignende, men når det gjelder det meste. Jeg liker når ting blir ordnet for meg (ikke at det skjer så alt for ofte), og jeg liker ikke konfrontasjoner, verken personlige eller profesjonelle (ikke så lurt å bli journalist egentlig). Det som skremmer meg er at jeg om noen måneder (forhåpentligvis) står med en bachelorgrad i handa, og likevel har jeg ingen aning om hva jeg vil videre. Det eneste jeg vet er at jeg ikke har lyst til å bli journalist. I hvert fall ikke nyhetsjournalist, motejournalist, kriminaljournalist, lokaljournalist eller nettjournalist…
Teksten fortsetter under bildet.
Det skremmer meg, det at jeg er 22 år, snart 23, og ikke vet hvor jeg kommer til å være om noen år. Jeg har ingen mål, ingenting å jobbe mot. Alt jeg har, det eneste lille jeg har å holde fast på, og glede meg til, er reising. Jeg vil så gjerne reise rundt omkring i verden. Men, så er jeg så redd for at latheten min kommer til å hindre meg i å gjøre det eneste jeg kan tenke meg å bedrive tiden min med, enn så lenge i hvert fall. Så langt er planen min å søke om jobb her i Irland når skolen er over, så jeg kan spare opp penger, for så å reise omkring. Kanskje ta småjobber hvor enn jeg ender opp, for så å reise videre. Jeg har familie både i Afrika, Amerika og Asia, og jeg har fått meg venner i Brasil, Frankrike, Italia og mange andre land. Det er ingenting som hindrer meg i å lette på den late rumpa mi og bare gjøre det.
Så, planen er å reise. Etter det vet jeg ikke. Jeg håper liksom at jeg kommer til å finne ut i løpet av turen (enn hvor lenge den varer) hva jeg har lyst til å gjøre videre. Hadde det vært opp til megså hadde jeg vunnet millioner i lotto, fått meg en fin familie og skrevet bøker. Først burde jeg vel begynne å spille lotto…
Q: Har du lagt planene klare for fremtiden?
Hurra for helt tilfeldige bilder som ikke har noe med saken å gjøre.
Nei, og jeg er 25 :) Du må ikke stresse, livet går seg til ved valgene vi tar underveis. Jeg holder på med en bachelor, men vet ikke hvor jeg skal jobbe enda. Jeg pleier å si at lite er planlagt i livet, men jeg har drømmer.
[Reply]
Reise er jo en drøm, og kanskje fremtiden din finnes på veien. Så det synes jeg du skal gjøre! Jeg er nok like blank selv og jeg er snart 26! Jeg har snart en mastergrad, men hvordan jeg skal bruke den vet jeg ikke. Hadde vel en drøm ett eller annet sted, men sånt blir uklart.. Søk på et par jobber/videreutdannelser før du stikker og ta det som det kommer! Kanskje det du skal skrive om er reiser og hva du oplever underveis?
[Reply]
akkurat sånn har jeg det og, og det vet du forsåvidt allerede, men jeg tenker… hvorfor planlegge så mye og lenge i forveien? plutselig dukker det en mann opp. eller en jobb, og da kan man bare hive seg i den retningen og se hvor det går hen. sier jeg da, som ikke er spontan og eventyrsøkende på noe som helst vis……
[Reply]
Jeg lagde meg noen planer for fremtiden. Fulgte ikke planen, men fremtiden ble helt ok likevel. Livet er styrt av en lang rekke tilfeldigheter.
[Reply]
Det fine er jo at du kan gjøre hva du vil. Du trenger ikke gjøre noe du ikke vil og det i seg selv må jo være en ganske fin følelse. Jeg tror nok det løser seg, og når det kommer til latskapen så er du jo i alle fall klar over det, så kanskje du kan gjøre noe med det? Vet med meg selv at jeg trengte flere år med tull, reising, fyll og fanteri før jeg fant veien min, så kanskje du har en stund med tull og tøys igjen du og?
[Reply]
Kunne ikke sagt det bedre selv. Vi får bare håpe at våre fremtidige jeg’er klarer å finne på noe smart.
[Reply]
I feel you! Bortsett fra at jeg er 24, har 2/3 av en bachelor jeg ikke kommer til å fullføre, har vært ykemeldt i to år, og ikke har noen idé om hva jeg vil. Så du er ikke alene!
[Reply]
Jeg deler et par latskap-kromoson med deg, du! Men eyyh – du vil reise + du har snart journalist bachelor = reisejournalist? Kunne vært en fin bi-inntekt på turen det! Hihi.
Jeg står vell egentlig i motsatt ende av skalaen som deg, for mange planer. Og med en latskap opp til månen.
[Reply]
åh gud, jeg kjenner at jeg også er litt redd, herremin, om under et år står jeg med en master i hånda, uten å vite helt hva jeg skal med den, ferdig journalist var jeg jo for to år siden, og noe annet har jeg i hvert fall ikke blitt siden den tid, og det eneste jeg vet er at jeg nok skal hjem til norge en stund, men hva jeg skal gjøre, hva jeg skal bli, jeg aner ikke. eller, jeg skal jo skrive da, hvis noen vil ha meg til å skrive ettellerannet, bare ikke nettavisene, det nekter jeg. nekter.
[Reply]
Slapp av. Du er kvinne. Skaff en mann og press ut to unger så er du på g. Pluss at vi trenger ikke vite hva vi skal bli, forhåpentligvis blir vi noe allikevel. Planlegging er farlig uansett. Kun om du planlegger kan du bli skuffet. Om du ikke planlegger vet du ikke hva som kommer :)
Jeg er følger 150. Det var egentlig bare det jeg ville si.
[Reply]
Reis!
Egne planer er uklare om jeg ser forbi de neste fem månedene. Det passer meg egentlig fint!
[Reply]
Jeg hørte en historie om en mann som ba til Gud om å vinne i lotto, hver dag, dag etter dag, helt tid Gud en dag sa til han “jeg kan ikke hjelpe deg om du ikke spiller.”
Jeg er alltid så redd for at jeg aldri kommer til å få gjort tingene jeg vil, reise så mye som jeg vil, oppleve alt jeg vil… men ting faller på plass sakte men sikkert -man finner det neste steget man vil ta, og tar det! Som du sier, forhåpentligvis finner du ut i løpet av reisen din hva du vil videre. Mitt råd til deg er å begynne å planlegge nå. Planlegg når, hvor, hvordan, tidsrom, ting å se etc. Det er mye lettere å hoppe om man allerede har sjekket ut terrenget. :)
[Reply]
Jeg har overhodet ikke planene klare for fremtiden. Eller, det vil si, planene forandrer seg fra dag til dag. Jeg har også veldig lyst til å reise rundt i verden – men vet ikke om jeg er tøff nok til å gjøre det. Ingen rutiner, ingen kjente mennesker. Skummelt!
[Reply]
Hihi, jeg er i samme båt, og jeg er 27… på vei mot et 8-tall. Så bare slapp av! Mitt største tips er egentlig å bare gjøre som du vil nå. Du er ung og har verden for dine føtter. Jeg har alltid drømt om å reise rundt i verden, oppleve nye steder, se nye mennesker, men jeg har aldri fått ut fingern. Men 2011 er året hvor drømmene skal gå i oppfyllelse. Har fått nok av A4-liv. Begynner allerede med en reise i mars!
Så….. som de sier, just do it!
[Reply]
jeg er 22, snart 23 selv… jeg har en ide om hvilken vei jeg vil gå, men noe planlagt har jeg i grunn ikke gjort, foruten at jeg vil kjøpe meg leilighet..
[Reply]
haha – jeg er såpass gammal at jeg _har_ landet, og landet en helt annen plass enn hvor jeg trodde jeg skulle lande, C ….
hvis du virkelig vil reise så er det beste du kan gjøre å reise og reise så mye og så langt du bare kan, og …. plutselig en dag så lever du av å lage reisereportasjer i en eller annen form et eller annet sted.
[Reply]
dette var litt som å lese alt det jeg tenker på for tiden. vel, jeg bor ikke i irland, studerer ikke, har ikke venner/familie rundt om i verden, men alt det andre stemte ganske godt. selv om jeg tror jeg føler meg litt mer lost enn det du gjør :p men jeg vil reise! reise masse! også er det denne latheten da, og ubesluttsomheten. samtidig som jeg føler at jeg må utdanne meg med én gang, få fast jobb, spare til hus og få barn. jeg er på en måte splittet i to, og vet ikke helt hvilken som faktisk er MEG.
[Reply]
Godt skrevet <3
SV: :) Mac-en funker fint som TV det ;)
Jeg har faktisk aldri sett noe av Vampire Diaries.. Er det bra?
[Reply]
Nei, men jeg er bare 18. Så jeg har jo litt tid :)
Reising er spennende, håper jeg får gjort mye av det i framtiden!
[Reply]
Jeg tror det kommer til å gå kjempefint jeg, gitt :) Reising høres fantastisk ut! :D
[Reply]
Det er nesten som at jeg kunne ha skrevet dette innlegget selv, så jeg forstår godt hvor du kommer fra. Nei du, litt panikk as to hva som kommer til å skje når skolen er over og der står jeg rykende fersk fotograf som sikkert ikke kan livnære seg på akkurat det området…
[Reply]
Du er 22! Du er i din beste alder og har hele livet foran deg, gjør det du vil og nyt det :-D Reis, lev, jobb med hva du vil, du har uansett en journalistbachelor å falle tilbake på, en utdannelse du kan bruke til mye, selv om det ikke føles sånn. Tror det kommer til å gå ganske så fint med deg jeg :)
[Reply]
Jeg har ikke planlagt lengre enn fram til høsten, og det er kun hvis jeg kommer inn på Southampton Solent University:p Utenom dette planlegger jeg sjeldent mer enn en uke fram i tid.
Men når det kommer til den reiseplanen din, så kan du jo utnytte journalistutdanningen din her og skrive om reisingen. På den måten får du delt opplevelsene dine med mange fler, og du kan samtidig benytte muligheten til å tjene litt ekstra penger ;)
[Reply]
SV: Det er så koselig det ;) ELsker og ordne i egen leilighet, men trenger fortsatt mer inspirasjon :) Får liksom aldri nok :D
[Reply]
Nei, hvem vet hva fremtiden bringer! Og heldigvis er det ingen krise om ting ikke går som man først trodde, ønsket eller planla. Det er alltid tid og mulighet for å snu, endre retning eller sette på pause. Heldigvis :)
[Reply]
Jeg har heller ikke fremtidsplanene klare enda. Jeg er snart 24, har kommet inn på University of Colorado at Boulder, men skal ikke begynne før til neste høst, så jeg kommer til å være nært 30 før jeg er ferdig med en bachelorgrad. I mellomtiden nyter jeg livet i USA, og prøver å gjøre unna alt jeg vil være for gammel til å gjøre senere=)
[Reply]
Å ha en utdannelse er jo et veldig godt steg på vei da, uansett hva du velger å gjøre! Og fremdeles har du jo tid til å tenke på hva du vil bli! :) Synes reiseplanen din høres fantastisk ut da! Er det ikke noe som heter reisejournalist? ;)
[Reply]
Å fullføre utdannelsen vil være et smart trekk før du begir deg ut på hva resten av verden har å tilby. Det viktigste er å ikke gjøre noe du vil angre på eller omvendt. Her er det viktigste: den forrige setningen var ubetydelig! Du er ung, lev livet! Carpe diem!
[Reply]