Jeg skrev først et langt innlegg der jeg klagde over hvor deprimert jeg er for å være hjemme i Norge og hvor mye jeg savnet Dublin, men jeg slettet det. Jeg er nødt til å slutte å være så jævlig negativ hele tiden—slutte å mate min egen depresjon ved å synes synd på meg selv. Ja, det er kjipt å være tilbake i Norge, jeg føler at jeg har tatt et steg tilbake etter å endelig ha kommet meg ut i verden, men det er en grunn til at jeg har valgt å bo her. Jeg er her for å jobbe og spare penger så jeg kan reise verden rundt om et år eller to. Jeg følger drømmen min for det den er verdt, og det er på tide at jeg slutter å se tilbake, og begynner å se fremover. Jeg gjør alt jeg kan for å realisere drømmen min, og hvor mange er det egentlig som kan si det samme?
Dessuten har jeg venner og familie som kommer til å gå lei av meg snart, for jeg har planer om å tilbringe mye tid med dem enten de vil eller ikke!
Jeg vil ikke hjem til Norge. I mai, når skolen er ferdig, så vil jeg ikke reise tilbake til Norge. Ikke for godt i hvert fall. Derfor skal jeg søke på jobber i april, jobber her i Dublin. Jeg vet akkurat hvor jeg skal søke, og jeg vet at de ser etter nordmenn og svensker og dansker og så videre. Da burde jeg jo egentlig ha en god sjanse. Jeg er jo egentlig en ganske søt nordmann?! Egentlig…
Jeg vil selvfølgelig hjem en liten tur eller flere i løpet av sommeren, men annet enn det så har jeg egentlig ingen interesse i å flytte tilbake. Jeg trives her i Dublin. Samtidig så er det ikke Dublin som er grunnen til at jeg ikke vil flytte hjem. Får jeg ikke jobb i Dublin, så søker jeg jobb andre steder. Bare… ikke Norge.
Når jeg får jobb (må jo tenke positivt) skal jeg reise masse. Jobbe, spare, og reise. Det er i hvert fall planen. Etter leie, mat, andre utgifter og studielån så er det kanskje ikke så mye penger igjen å spare. I så fall får jeg bare reise litt og litt av gangen. Det går jo fint an det også!
Enkel humor på sitt beste.
Aaaah, Berlin. Jeg elsker Berlin. Jeg tør påstå at jeg elsker Berlin mer enn jeg elsker min egen lilletå. Jeg drakk, jeg sov, jeg drakk litt mer, spiste litt sånn innimellom, sov litt sånn innimellom, drakk enda mer, og hadde det rett og slett veldig fint i seks dager. Vi var en ganske stor gjeng med mennesker, men det gikk overraskende bra, med veldig lite diskusjon og uenighet og andre ekligheter. Jeg liker å dra på slike turer med mennesker jeg ikke kjenner så alt for godt. Du ender alltid opp med å kjenne de på en helt annen måte når du kommer hjem, som om dere deler noe helt spesielt som ingen andre er en del av. Jeg kan si at for denne turen kunne jeg ikke hatt bedre reisefølge. Irer, fransker og nordmenn på tur—det kan ikke slå feil!
Jeg har som dere vet ikke noe ordentlig kamera, så de få bildene jeg har tatt ble tatt med iPhonen. Funker for så vidt bra det, men er ikke like enkelt å ta bilder av meg selv med det som med et vanlig kamera, så jeg har ingen bilder av meg selv (jeg er en skam for bloggnorge). Berlinmuren og andre festligheter har jeg derimot fått med meg. Bilder av meg fra turen (de få som eksisterer) kommer når alle andre har fått fingeren ut av rumpa og lagt de på Facebook.
Se, jeg fant norsk på en murvegg. Noen som vet hva en pauseklovn er?
