The Late Parade

Jeg har et tips til alle som vil bli flinkere til å skrive: les igjennom dine egne tekster før du publiserer. Les igjennom dine egne tekster helt til du er så lei at alt du vil gjøre er å kaste den ut vinduet og tråkke på den og sette den på fyr etterpå. Ja, dét, og så les bøker og sånt, da…

Det finnes utrolig mange bloggere som ikke kan skrive. Ikke at teksten i seg selv nødvendigvis er dårlig, men ikke kan skrive som i at veldig mange ikke kan skrive korrekt. Bloggere er blitt late med tiden. Det er ingen som leser igjennom tekstene sine lenger, før de trykker på publisér. Ida Wulff skrev en gang at hun alltid leser igjennom tekstene sine før hun publiserer et innlegg. Det merkes. Jeg kan mene hva jeg vil om bloggen til Ida Wulff, men skrive kan hun.

Vi kan selvfølgelig alle overse en feil eller to, det er menneskelig. Men, når man har flere feil enn ikke i et innlegg så kommer det antageligvis av latskap (om man ikke har dysleksi eller noe da – da er man unnskyldt). Selvfølgelig er det kjedelig å lese igjennom den samme teksten igjen og igjen, men er det ikke bedre å bli litt lei av sin egen tekst, og publisere den plettfri? Eller er det bedre å ikke lese igjennom, hoppe over feilene, og publisere en tekst som ingen kommer til å orke å lese?

Selv leser jeg igjennom tekstene mine kanskje fem ganger før jeg publiserer. Når jeg skal lese igjennom en tekst, de litt lengre tekstene jeg gjerne vil skal være ekstra bra, printer jeg den ut og setter meg ned med en rød penn. Så stryker jeg. Jeg stryker til det blir hull i arket. Når jeg leser igjennom på denne måten kommer jeg over skrivefeil jeg ellers kanskje hadde hoppet over. Oftere enn sjeldent forandrer jeg også på, eller fjerner helt, et avsnitt. Denne metoden å gå igjennom et innlegg på er kanskje litt i det ekstreme laget, og ikke noe jeg mener alle bør gjøre, men dere skjønner poenget, eller?

Poenget mitt er, les igjennom tekstene deres før dere publiserer. Les igjennom tekstene deres, så vil du se når noe ser feil ut. En tommelfingerregel: Om det ser rart eller feil ut, så er det antageligvis det!

Jeg la merke til selv nå, da jeg leste igjennom teksten, at jeg høres litt besservisser ut? Det er virkelig ikke meningen. Jeg vil bare dele et tips med dere, som har funket veldig bra for meg, og som hele tiden gjør meg til en litt bedre skribent.

Leser du igjennom tekstene dine før du publiserer?
Irriterer du deg over unødvendige skrivefeil på andres blogger?

Takk for meg, og god natt <33

Da var det endelig på tide med det første innlegget i den nye spalten med skriveråd og tips. Jeg har, med hjelp fra Ulrikke, bestemt meg for å kalle spalten for Pirkepennen. Dette av ingen annen grunn enn at jeg er kjent for å pirke utrolig mye.

I Pirkepennen kommer jeg til å skrive om ulike råd, tips og regler som kan være greie å ha i bakhodet om du liker å skrive og har lyst til å forbedre deg. Jeg er ingen ekspert (langt ifra), men jeg er utdannet journalist, så en skulle jo tro (og håpe) at jeg har noe vettugt å komme med. Det første jeg skal ta for meg er skriveregel nummer én av Finn-Erik Vinje’s Språkvettregler. En gang i blant kommer jeg til å ta de for meg, én for én, og første punkt på lista?

Språkvettregel nr. 1: Det er ingen skam å sette punktum.
En leservennlig periode har sjelden mer enn 20-25 ord.

Det sier seg vel selv hva dette betyr. Blir en setning for lang kan det være vanskelig for leseren å følge med, og få med seg alt som er blitt sagt. Dette er noe veldig mange ikke tenker over når de skriver, inkludert meg selv. Derfor er dette en av grunnene til at jeg alltid leser igjennom tekstene mine før de publiseres. Oftere enn sjeldent må jeg skrive om setninger som er blitt for lange. Blir teksten tung, og leservennligheten mindre vennlig, gidder antakelig ikke leseren å lese. Tenk at leseren er lat, og antageligvis ikke gidder å lese en setning flere ganger for å få med seg alt som er blitt sagt.

Vi kan jo spørre oss selv hva som egentlig er forskjellen på komma og punktum. De betyr jo begge det samme, at vi kan ta oss en pause i lesingen. Jeg vil påstå at forskjellen er lengden på pausen. Kommaet er bare et lite avbrekk, den deler opp setningen slik at vi skal forstå betydningen bedre. Du har kanskje hørt om setningen “vent ikke heng ham”. Denne kan jo bety to vidt forskjellige ting. DERFOR er det viktig med komma. Men, nå gikk jeg helt vekk fra poenget her. Punktum snakker vi om nå.

Et tips: Se alltid godt igjennom teksten din, minst to ganger. Antageligvis kan du bytte ut over halvparten av kommaene med punktum. Noen steder vil det kanskje føles unaturlig, og da trenger du ikke gjøre det, men der det går, gjør det. Jeg lover deg, dette vil slå positivt ut, spesielt på leservennligheten. Leserne vil takke deg!

Det finnes også mange forfattere og skribenter som driter i denne “regelen”. Skriving handler tross alt om å skape sin egen stil, ikke gjøre som alle andre, bryte normer og regler. Likevel er det noen som kanskje overdriver litt. Ifølge Wikipedia finnes det en setning i boken The Rotters Club, skrevet av Jonathan Coe, med hele 13,955 ord. 13,955 ORD. 13,955 ord i én eneste setning. Jeg tror ikke han forfatteren har tatt en titt på Språkvettreglene før, for å si det sånn…

Eller hva tror du?

Kult. Det er jeg óg!

Du kan faktisk gå så langt som å si at jeg er litt… hva er det rette ordet… plagsom når det kommer til skriving. Jeg pirker mer enn noen andre jeg vet om. For lang setning. For kort avsnitt. Ikke passende ord. Særskrivingsfeil (dere som har fulgt med litt VET hvor mye jeg misliker særskrivingsfeil). Men, er du interessert i “skriving og sånt”? Alltid på utkikk etter nye måter og metoder som kan gjøre deg til en bedre skribent? Ikke fortvil. Carina to the rescue! Og spalte er tingen. Hurra!

På den gamle bloggen hadde jeg en periode en spalte som handlet om skriveregler (les de her). I denne nye spalten vil jeg heller ta for meg tips og triks, og andre ting som kan gjøre deg til en bedre skribent. Jeg påstår ikke at jeg er en ekspert (langt ifra, faktisk). Men, når jeg likevel er så pirkete på andre kan jeg like gjerne prøve å gjøre noe med det, spre det gode (les: riktige) ord. Jeg kommer til å ta for meg ting du kanskje har tenkt over før, og ting du antakeligvis aldri har vurdert å tenke over engang. Noe av det vil kanskje minne om ting jeg har skrevet tidligere, men forskjellen er at det jeg kommer til å skrive her vil du kunne ta med en klype salt. Skriveregler kan du ikke ta med en klype salt. Ærlig talt altså!

Hvor ofte spalten kommer vet jeg ikke, men jeg kan med sikkerhet love dere at den kommer ofte nok. Nå som jeg ikke binder meg til å skrive om regler (som tidligere) er det så mye mer å ta for seg. Jeg har aldri vært noe særlig glad i regler uansett. Som vi alle vet er de til for å brytes (men det gjelder selvfølgelig ikke skriveregler da).

Har du trua?

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.