The Late Parade

Jeg har tatt en liten uventet pause fra bloggen for å nyte sol, venner og ikke minst masse øl, men nå er jeg blakk, så da er jeg tilbake (hoho). Dessverre har jeg fortsatt ikke lader til mac-en min, og jeg klarer ikke være megamotivert når jeg ikke får gjort noe med designet. Noen som sier seg frivillig til å fikse og trikse litt? Dét hadde jeg ikke takket nei til.

Jeg skrev først et langt innlegg der jeg klagde over hvor deprimert jeg er for å være hjemme i Norge og hvor mye jeg savnet Dublin, men jeg slettet det. Jeg er nødt til å slutte å være så jævlig negativ hele tiden—slutte å mate min egen depresjon ved å synes synd på meg selv. Ja, det er kjipt å være tilbake i Norge, jeg føler at jeg har tatt et steg tilbake etter å endelig ha kommet meg ut i verden, men det er en grunn til at jeg har valgt å bo her. Jeg er her for å jobbe og spare penger så jeg kan reise verden rundt om et år eller to. Jeg følger drømmen min for det den er verdt, og det er på tide at jeg slutter å se tilbake, og begynner å se fremover. Jeg gjør alt jeg kan for å realisere drømmen min, og hvor mange er det egentlig som kan si det samme?

Dessuten har jeg venner og familie som kommer til å gå lei av meg snart, for jeg har planer om å tilbringe mye tid med dem enten de vil eller ikke!

Da er turen hjem bestil. Klokken halv fire på ettermiddagen den 24. mai setter jeg beina på norsk jord igjen, og vet dere hva? Det skal bli ganske deilig. Det har blitt mye snakk om hvordan jeg stortrives her i Dublin, og hvordan jeg har så store planer om å bli her. Planene er ikke endret, men det skal likevel bli godt å komme hjem. Jeg har bodd i Dublin siden august nå, og kun vært hjemme på besøk én gang siden, i desember. 24. mai får jeg endelig se mamma, brødre, bestemor og ikke minst vennene mine igjen. Det skal bli godt. På den annen side vil jeg tro det ikke går så lang tid før jeg har lyst til å komme meg langt vekk igjen.

Så regner jeg med at det er greit for alle involverte at jeg publiserer disse bildene…