The Late Parade

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er noen stor fan av hele Twilight-konseptet. Dårlige bøker og dårlige filmer. Når noen da bestemmer seg for å lage en parodi på hele serien, så blir jeg selvfølgelig nysgjerrig. Vampires Suck kunne ikke være bra – parodier er sjeldent det – men jeg måtte jo selvfølgelig ta en titt.

Trenger jeg forklare handlingen? Bella flytter til en liten regnfylt by, der hun blir hodestups forelsket i vampyren Edward. Altså, historien i Vampires Suck er akkurat den samme som i Twilight, og har du ikke sett Twilight kommer du ikke til å forstå en dritt av Vampires Suck. Men, du kan likevel se den og le av hvor tåpelig det hele er.

Jeg regner med at dere husker alle Scary Movie-filmene som ble skutt ut av Hollywood med jevne mellomrom for noen år tilbake? Vel, Vampires Suck er akkurat som det. Hjernedød underholdning du kun ler av fordi det er så latterlig dårlig.

Noen av fjesene i denne filmen er kjente, men ikke kjente nok til at jeg bryr meg om hva de heter. Vampires Suck var rett og slett så dårlig at jeg lo gjennom hele greia. Selvfølgelig har den jo øyeblikk som er helt fantastiske – spesielt for Twilight-motstandere som meg selv. Likevel blir det så tåpelig at det til tider ikke er litt morsomt engang.

Kan legge til at en av hovedrollene er greit kjekk, så sååååå ille var det ikke å sitte og se på, men Vampires Suck får ikke mer enn en toer av meg. Som med de fleste parodier blir det bare kleint, fordi de prøver rett og slett for hardt. At denne filmen i det hele tatt går på kino er et mysterium for meg. Dette er en typisk film som burde gått rett på DVD – eller rett i søpla.

Hva tenker du? Skal du ta sjansen på å kaste bort halvannen time på denne filmen, eller har du allerede gjort det?

Siden jeg kom til Dublin for litt over tre uker siden har jeg rukket å dra på kino tre ganger allerede. Sist gang var i går, og jeg så filmen The Other Guys, med Will Ferrell og Mark Wahlberg. Det er på tide med et nytt Moviemonday-innlegg, og The Other Guys får æren av å være den sjette filmen i spalten.

Terry Hoitz (Mark Wahlberg) og Allen Gamble (Will Ferrell) er ikke særlig populære på politistasjonen. I tillegg hater de to hverandre – og de er partnere. Når de to får snusen på en mulig stor sak, begynner de å grave. Likevel virker det som at alle er imot dem, og de får ikke mye hjelp fra verken medarbeidere eller noen andre. De har alle odds imot seg, men er fast bestemt på å avsløre noe de tror er et av de største pengebedrageriene i New Yorks historie.

Jeg var skeptisk til å se Mark Wahlberg i en komedie. Jeg elsker han som skuespiller (han er jo heit som helvete), men jeg har aldri sett han i en lignende film. Da jeg så traileren til The Other Guys bestemte jeg meg derfor for at den måtte jeg sjekke ut. Den så bra nok ut, og Will Ferrell skuffer sjeldent som komiker og skuespiller.

Så, en uke etter at jeg så traileren, dro jeg på kino. Jeg ble ikke skuffet. Tvert imot, jeg likte den faktisk kjempegodt. The Other Guys er ikke en av de beste komediene jeg har sett, men jeg synes absolutt regissør og manusforfatter Adam McKay har gjort en god jobb. Den er ikke spesielt original eller nytenkende, men morsom er den. Så lenge jeg får meg en god latter eller tre, er jeg som regel fornøyd.

The Other Guys blir den første filmen jeg gir en firer. Den er en helt grei komedie, med mange gullkorn, men filmen når ikke helt opp til de komediene jeg vanligvis ser – og kan se igjen og igjen og igjen. Likevel, The Other Guys er en film jeg absolutt vil anbefale deg å se. Liker du Wahlberg og/eller Ferrell fra før av vil du ikke bli skuffet!

Har du sett The Other Guys?
Om ikke, har du planer om å se den?

Jeg elsker den nye type komedier som har kommet de siste årene. Ikke de kjedelige romantiske komediene som er som alle de andre romantiske komediene, men den typen komedier som får deg til å rulle på gulvet og le så hardt at du ikke får puste. Den typen komedie der folk banner, spytter, klør seg i rumpa og røyker hasj. Min generasjons komedier. Listen over favoritt-komedier blir bare lengre og lengre, og Get Him To The Greek er en av de som har fortjent seg en plass!

Aaron Green (Jonah Hill) jobber i et stort plateselskap. Han får i oppgave av sjefen (P. Diddy) å dra til London for å hente rockelegenden Aldous Snow (Russell Brand) som skal holde en jubileumskonsert i Los Angeles om 72 timer. Snow er en typisk rockestjerne, med alle problemer som følger med, og selv om Green blir advart, blir det vanskeligere enn han skulle tro å få rockelegenden til Los Angeles. Det blir en kamp mot klokka, og en kamp mot en dopa, vill, respektløs rockestjerne som egentlig har lyst til å gjøre alt annet enn å holde en konsert.

Jeg har aldri vært spesielt glad i Russell Brand. Du har kanskje sett han i filmen Forgetting Sarah Marshall? Om ikke, så kan jeg si så mye som at han spiller den samme rollen i den filmen, altså rollen som Aldous Snow. Get Him To The Greek kan egentlig kalles en oppfølger, selv om det ikke er det. Dette er filmen om Aldous Snow. Get Him To The Greek er en av de morsomste filmene jeg har sett på lenge, og gjorde at jeg skiftet litt mening om Russell Brand. Ikke er han så aller verst skuespiller, og selv om han virker utrolig sær, så kan jeg se for meg at han kan være kul. Ekkel, men kul! Synge kan han også.

Jonah Hill. Fra Superbad. Jeg har ikke ord. Han er bare genial. Nok om det!

Get Him To The Greek fortjener ikke noe dårligere enn en femmer. Det skal litt til for å få meg til å le høyt av en film, men denne fikk meg til å gråte av latter opptil flere ganger. Bare dét er en bragd i seg selv. Filmen er så latterlig, og så teit, at den blir bare tåpelig, men det er nettopp dét som gjør den kul. Men, er du ikke barnslig av deg, så er nok ikke dette filmen for deg. Dette er filmen for oss som fortsatt ler av bæsj-tiss-promp-vitser og kan storkose oss når andre kanskje slår seg litt!

Tar du deg turen til kinosalen og ser Get Him To The Greek?
Eller har du allerede sett den? Tanker?