The Late Parade

Det har seg slik at jeg stikker til Portugal i morgen tidlig. Vekk fra regn og kulde, og inn i den åh, så gode varmen. Jeg skal være bortreist i to uker, så fremt jeg ikke liker varmen så godt at jeg slår meg ned for evig. Aldri si aldri!

I Portugal skal jeg og tre venninner drikke drinker, drikke øl, ligge på stranda, leke med bølger, danse, shoppe og bli brune. Det er i hvert fall det som er planen. Fire jenter på ferie kan bli en utfordring, men får jo bare satse på at det skal gå bra. Men, om dere aldri hører fra meg igjen, så vet dere hvorfor…

Portugal 2008. To år yngre og et par fregner rikere.

Det er ikke mandag, dagen jeg vanligvis skriver om film. Det er fredag kveld/lørdag morgen. Men, jeg har sett en film jeg bare ikke kan vente med å fortelle dere om. En film så fantastisk at jeg ikke klarer å slutte å tenke på den. Jeg klarer bare ikke la tankene ligge. Jeg må fortelle om den. Du skjønner, på torsdag så jeg Inception på kino, sammen med Ulrikke.

Det er umulig å prøve å gjenfortelle historien. Å skulle prøve å forklare hva den handler om ville blitt så feil, jeg ville aldri kunne gitt Inception den omtalen den fortjener. For å forstå hva den handler om, er den egentlig nødt til å sees. Jeg prøvde å skrive en oppsummering fra filmen, men det var nærmest umulig. Den er for innviklet til å kunne beskrive, men likevel så fantastisk bra at den må sees.

Inception handler om ubevisstheten; drømmer og hemmeligheter du kanskje ikke en gang visste at du hadde. Den handler om hvordan det er mulig å trenge seg inn i denne underbevisstheten, og evnen noen spesielle mennesker har til å stjele disse hemmelighetene vi har liggende der. Jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg aldri har sett noe lignene, Og, jeg kan med hånden på hjertet en gang til, si at jeg virkelig, virkelig elsket denne filmen. Den var så annerledes. Så spesiell, og så inspirerende.

Mannen bak filmen er Christopher Nolan, som også sto bak Batman: The Dark Knight. Fantasien hans er overjordisk, storartet og deilig, og han klarer å gjøre en historie som er så innviklet som denne forståelig for oss dødelige. Selv om filmen strekker seg over to og en halv time, fantes det ikke ett kjedelig sekund. Øynene var festet på skjermen hele tiden, og hjernen var i konsentreringsfokus. Inception er ikke filmen for deg som liker enkle feelgood-filmer der du slipper å tenke så mye. For tenke må du. Masse.

Inception er en klar sekser. Ingen tvil. Til tross for mange ulike effekter, mange sjangre, vanskelige detaljer og mye informasjon på én gang, så er dette en klar sekser. Den holdt på interessen min hele tiden, noe som er i en bragd i seg selv, og da jeg gikk ut av kinosalen klarte jeg ikke å slutte å tenke på den. Det vil si at den satte skikkelig inntrykk. Den var også utrolig inspirerende. Å se at noens idé kan bli til en historie som dette er helt utrolig.

Nei, jeg har allerede anbefalt alle jeg kjenner i det virkelige liv til å se denne filmen, og nå er det på tide at jeg anbefaler den til dere også. Så ja, jeg ANBEFALER DERE Å SE DENNE FILMEN!!!

Skal du se den? Skal du, skal du, skal du???

Caroline utfordret meg til å svare på disse spørsmålene om litteratur, og siden en utfordring faktisk er en utfordring kunne jeg ikke takke nei. Jeg mener, jeg er jo ikke en pyse som takker nei til utfordringer. Dessuten er jeg veldig glad i å lese, så hvorfor ikke?!

Hvilken bok leser du akkurat nå?
A Thousand Splendid Suns av Khaled Hosseini.

Hvor liker du best å lese?
Elsker å sitte i en god stol når jeg leser, men det finnes sjelden en i nærheten, så jeg ender som regel opp i sofaen eller i senga!

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?
Det er vel flere bøker jeg har lest som jeg kunne tenke meg å se som film, men det så sjelden det funker å lage film fra bøker. I hvert fall at det funker skikkelig bra. Derfor vet jeg ikke om det er noen bøker jeg kunne tenke meg å se som film, ikke som jeg kommer på på rappen.

Hva er favorittboken din?
Jeg synes alltid det er noe av det vanskeligste å svare på, hva mine favoritter er. Den eneste sjangeren jeg har hatt en ordentlig svar på dette spørsmålet er film. Party Monster av James St. James er i hvert fall en av dem, og den eneste jeg klarer å tenke på akkurat nå. Harry Potter-bøkene er jo også alltids en slager.

Leser du rutinemessig bøker om igjen?
Harry Potter-bøkene er vel de eneste bøkene jeg har lest flere ganger. De, og On Writing av Stephen King, som er ufattelig inspirerende!

Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?
Jeg liker når bøkene ser brukte ut, som om de er godt lest, godt brukt. Det er en sjarm over godt brukte bøker. Så jeg er som regel ikke veldig opptatt av å holde de pene, nei.

Har du lister av bøker du planlegger å lese?
Jeg har ikke en konkret liste, men jeg har bokhyller fulle av bøker jeg ikke har lest, som jeg burde lese. Ender som regel opp med å kjøpe meg nye da, før jeg rekker å lese de jeg allerede har.

Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?
Leser bakpå og ser om de virker spennende?! Eller tar imot tips fra andre.

Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale?
Nei, men det finnes bøker jeg aldri ville lest, uavhengig av omtalen. Bøkene til Ari Behn for eksempel.

Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?
Nei. Har mange halvleste bøker i hylla mi.

Hvor mye leser du hver dag?
Noen ganger mye, noen ganger lite.

Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?
Ikke noe annet enn at jeg skulle ønske jeg leste mer.

Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?
Ingen som jeg kan komme på, og det tror jeg virkelig ikke at jeg ville gjort heller. Om ikke det var snakk om Mein Kampf eller noe da, men den har jeg ingen planer om å lese i nærmeste fremtid.

Ooog ja, jeg gidder ikke utfordre noen. Let the challenge end here!

Anbefal meg en bok du synes jeg må lese? Er alltid glad for tips!